(Denne artikkelen bygger på innhold skrevet av PPU-studentene Mikkel Vebenstad, Ana Glady Cospons Soperanis og Inger Johanne Oskal. PPU lærer Rolf K. Baltzersen har satt sammen innholdet og redigert noe på teksten).
Innledning
I denne artikkelen gis det et kort innblikk i den norske stats og norsk skolevesens behandling av samene på 1800- og 1900-tallet, hvilken effekt dette hadde på samisk kultur og levesett og hvordan vi i det tjueførste århundre kan lære av de feil og overgrep som ble begått. Et viktig tema er å forstå hva som lå til grunn for den assimileringspolitikken og fornorskningsprosessen av samiske barn som var offisiell norsk politikk i flere tiår. Hvordan et urfolks språk og kultur ble forsøkt ofret til fordel for vår egen nasjonsbygging. Kompetansemålene i norsk, historie og samfunnsfag som krever at elevene skal ha kjennskap til samisk kultur, til fornorskningsprosessen og hvordan fordommer og diskriminering oppstår.
Samenes opphav og starten på fornorskningsprosessen
Samer er et urfolk med en spesiell folkerettslig stilling i Norge. Samene er anerkjent som Nord-Europas eneste urfolk. Bosetningsområdene er i Norge, Sverige, Finland og på Kola halvøya i Russland. I Norge finnes 3 offisielle samiske språk: Nordsamisk, Lulesamisk og Sørsamisk. Staten skal legge til rette for ivaretakelse av samenes språk og kultur, jmf grunnlovens § 108 og internasjonale konvensjoner.
De folkegruppene vi i dag omtaler som samer er fra gammelt av et fangst- og jegerfolk som har holdt til i de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Russland fra før noen av disse landene var egne begreper. Tradisjonelt forbinder vi samer med reindrift men de bedrev også jakt og fiske og levde i hovedsak i fred frem til starten på 1700-tallet, da misjoneringsarbeidet blant norske samer tok til (Ganski, 2017). I 1751 ble også grensen mellom Norge, i union med Danmark, og Sverige formelt bestemt. I 1814 måtte Danmark gi Norge over til svenskene og den økte nasjonalfølelsen utover 1800-tallet førte til et ønske om å assimilere den samiske befolkningen gjennom bevisst å utrydde samisk språk og kultur. Statens politikk fra 1800-tallet var total assimilasjon-altså å fornorske samene språklig og kulturelt (Arkivverket, 2017).
Kirke- og undervisningsdepartementet satte gjennom fire statlige instrukser rammene for hvordan undervisning av samiske barn skulle foregå og forbød i praksis bruken av samisk morsmål på skolen (Arkivverket, 2017). I 1905 tok de siste lærerstudentene samisk eller kvensk eksamen i Tromsø. Det skulle ta femti år før det igjen ble undervisning av lærere i samisk i Norge (Zachariassen 2012: 318-319). Særdeles viktig var bruken av internatskoler. I første 4 halvdel av 1900-tallet bygde staten 50 skoleinternat i Finnmark og over en tredjedel av alle elevene i fylket måtte flytte hjemmefra.
Konsekvensene av assimileringspolitikken
En parlamentarisk skolekommisjon slo fast i 1924 at “Samisk åndsliv og kultur er noe som ikke finnes. Hele folkets egenart og begavelse peker ikke i den retning” (Sametinget, 2017). I jordsalgsloven 6 for Finnmark av 1902 sto det at bare de som “…kunne tale, lese og skrive det Norske Sprog og benytte det til daglig Brug” kunne kjøpe jord (Sametinget, 2017). 1902 var spesielt viktig i den historiske utviklingen av utdanning blant samene. Stortinget reviderte Jordsalgsloven, Finnmarks land, ble etablert som et eget distrikt med egen skolesjef. Det ble etablert internatskoler til å samle samisk elever og isolere dem slik at de kunne lære seg norsk og om norskkulturen. Flere internat ble bygget mellom begynnelsen av 1900-tallet og 1960 (Gjerpe, 2018, s.7; Darnell & Hoem, 1996).
De voksne ble nektet å ta del i samfunnet og økonomien og barna ble sendt til internat for å bli mest mulig norske og glemme sin samiske kultur og sitt språk. Spesielt hardt rammet ble den sjøsamiske identiteten, som nå er bortimot utryddet i Norge. Gradvis etter andre verdenskrig myknet den harde fornorskningsprosessen. Internasjonale menneskerettigheter bestemt av blant annet FN satte nye krav til staters behandling av urfolk og minoriteter. Ikke før i 1959 tillates samisk som undervisningsspråk i den norske skolen.
Etterkrigstiden
Opprettelse av Nordiske Sameråd (1956) og Komiteen til å utrede samiskspørsmål (1959) spilte en viktig rolle i utforming og utarbeid en ny «samisk politikk». Dette utvalget gikk inn for at samisk språk skulle få en bred plass i undervisningen, sammen med samisk kulturhistorie og samisk heimeyrke. Blant tiltakene som ble iverksatt eller påbegynt på grunnlag av Samordningsnemdas anbefaling, var dobbelttekstede kristendomsbøker og samiskundervisning ved Tromsø Lærerskole fra 1953.
Til tross for en ny samisk politikk, forble samenes stilling i det norske samfunnet marginalisert (Olsen & Andreassen 2018, s.4). Velferdsstat, nye levestandards, standardisert boliger, helsevesen og utdanning var ideene basert på idealer av befolknings flertallet. Enhetsskolen ble etablert mens mange samisk barna bodde fortsatt på internatskolen. Etterkrigsstandard forlot liten plass for minoriteter og mange samer så på deres samisk-identitet/“saminess” som uviktig og til og med skamfull (Gjerpe, 2018, s.7).
Alta-saken markerte et tidsskille i samepolitikken i Norge. Samene ble anerkjent som en minoritet men også som et urfolk, noe som innebærer innrømmelser om samiske rettigheter. I Kunnskapsløftet i 2006 blir ikke skolen lenger definert som en enhetsskole, men som en fellesskole. Det ble utarbeidet eget samisk plan K06-S. Språkopplæringsmål er funksjonell tospråklighet med samisk i klasserommet for å styrke elevene sine samisk identitet. Samfunnsmål er å kunne fungere i to kulturer. Beskrivelsene av et «multikulturelt samfunn» inkluderer nå samisk språk og kultur samt nasjonale minoriteter. Dette anses som inkluderingsperspektiv.
I 2017 ble vedtatt den ny Overordnet del- verdier og prissipper for grunnopplæringen. Det begges på felles skole og omtale samene som urfolk med rettigheter. Samisk kultur er en de av kultur arv i Norge. Planen slår fast: «et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring» (O17, 9). Språklig mål for opplæring er tospråklighet med vekt på samisk for å styrke eleven sin samiske identitet. O17 viser både urfolksperpektivet og med en indigenisering strateg
Bruk av fornorskingsprosessen i vår egen undervisning
Hvordan vi kunne lære av fortidens feil og samtidig lære noe nytt om verden i dag? Ta for eksempel noen av kompetansemålene i norskfaget. Etter 5.-7. trinn skal elevene kunne “gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker”. Etter Vg 3 skal de kunne “gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk”. I samfunnsfag er 8 det en hel rekke kompetansemål, både knyttet til samisk historie generelt men også til rasisme, fordommer og diskriminering. Her kan vi bruke eksempler fra vår egen, ikke så fjerne, fortid (Utdanningsdirektoratet, 2019).
Hvilke likheter finner vi blant fornorskningsprosessen av norske samer og Kinas behandling av Uighurer nå i dag? Mye av tankegodset bak ønsket om å assimilere nasjonale minoriteter er ren sosialdarwinisme (Pedersen & Høgmo 2012: 39-41). Samer ble sett på som et fremmedelement med iboende egenskaper som ikke var ønskelige i det nye Norge. Det skulle være et Norge for nordmenn og fremmede kulturer var det ikke plass til. Mye av det som blir sagt her om samer og behandlingen de fikk gjelder også for kvener, en etnisk gruppe som stammer fra finske bønder som utvandret fra de nordlige delene av Finland og Sverige fra 1500- til 1900-tallet, i tillegg til andre nasjonale minoriteter i Norge som romanifolk, romfolk, jøder og skogfinner.
Tilpasset opplæring i forhold til samisk kultur
Ulike språklige og kulturelle utgangspunkt og holdninger kan skape utfordringer for læring. Her følger noen eksempler:
Eksempel 1: Den samiske pedagogiske tenkemåte (Balto 1996) skiller seg noe fra storsamfunnets dominerende pedagogikk. Det sentrale i den samiske tilnærmingen er at barn skal erfare gjennom utprøving, eller som Dewey sier «læring gjennom praktisk virksomhet i en naturlig sosial kontekst». (Dewey, i Imsen 82017:149) Dette innebærer at måten voksne/ foreldre rettleder barna ikke bærer preg av instruksjon og stram grensesetting, men heller oppmuntring til egen utforsking, etterligning av voksnes handlinger mv. Samiske elever vil vanskelig gjenkjenne den samiske pedagogikken i læringssituasjoner i norske skoler, som kan medføre mistilpasninger og vansker for elevene. De kan også misforstås som vanskelige, uregjerlige el., som følge av denne «kollisjonen» mellom ulike læringsverdener.
Eksempel 2: Skille personlig pronomen. På samisk brukes ikke «han»/ «hun» på samme måte som på norsk. Dette gjør at samisk språklige elever ofte blander sammen «han»/ «hun» i tale og i skrift. Dersom en ikke-samisk lærer i en klasse med samiske elever ikke er klar over dette, kan en fort komme til å dra feil konklusjoner om elevenes kunnskapsnivå osv., som igjen kan få konsekvenser for læring, motivasjon og utbytte.
Eksempel 3: Tidsforståelse for den samiske eleven. Samisk forståelse av tid er annerledes enn den norske, og det å komme for sent f.eks til timen er typisk problematisk i norsk /vestlig tradisjon. I en samisk kontekst er dette imidlertid annerledes, og samiske elever kan erfare stramme tidsregimer på skolen som fremmede, vanskelig å forstå, og (basert på evt. straffereaksjon mm.) også skremmende. Så kan dette igjen influere på læringssituasjonen på ulike måter, herunder lærerens forståelse av elevene.
Eksempel 4: Å hente elementer fra samisk kultur og anvende det i undervisningen av hele klassen kan gi en multippel positiv effekt. Det du har kunnskap om, er du ikke redd. Om en elev blir mobbet av andre (dvs for å være samisk) skyldes det ofte mangel på kunnskap. Å bringe det samiske inn i undervisningen vil kunne naturlig gjøre kulturelle forskjeller for elevene. De samiske barna i klassen vil selv få en positiv opplevelse knyttet til sin egen bakgrunn i klassemiljøet, og kan også dras aktivt inn og ta del i undervisningen, jmf. eksempelvis Vygotsky. Det samiske elementet kan utgjøre en berikelse også for majoritetselever og dermed hele klassen (Øzerk 2006)
Ekstra ressurser og verktøy
Her følger en liten liste med ekstra materiale og verktøy som kan være nyttig å bruke dersom man skal undervise andre om dette temaet:
Sápmi-quiz utviklet av minstemme.no
Min Stemme har laget to Kahoot-quizer for yngre og eldre elever. Quizene består av 10 spørsmål med illustrasjoner og levende bilder og varierte spørsmål.
Fagartikkel hos Nasjonal Digital Læringsarena
Svært solid samleartikkel om samene som urfolk med utbroderende linker og en masse fagstoff. Bildene i artikkelen har også fri lisens så de kan brukes om igjen.
Samiske filmer tilgjengelig på nett
Liste over samiske filmer tilgjengelig på nett. Her har man alt fra klassikeren Veiviseren (1987) til mer moderne samiske filmer som Bonki (2014) og Saiva (2009).
Filmer fra NRK Skole
Samleside med filmer fra NRKs arkiv angående samisk kultur og levesett, i tillegg til nyhetssaker som omhandler samer.
Litteraturliste
Arkivverket (2017, 11. mai). Grensearkiv ca. 1750. Hentet fra https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/utvalg-f ra-grensearkiv-ca.1750
Balto, Asta (1996): Tradisjon og nytenkning i den kulturelle overføringen av kunnskap – Eksempler fra samisk barneoppdragelse. I Asta Balto (red.): Kunnskap og kompetanse i Sápmi – En samisk skole i emning – Forhold fra den samiske utdanningssektoren. Davvi Girji o.s.
Darnell, F. & Hoem, A. 1996. Taken to Extremes. Education in the Far North. Norway:Scandinavian University Press (Universitetsforlaget AS), Oslo 1996.
Gaski, H (2017, 5. september). Samenes Historie. I M. Berg-Nordlie (red.), Det Store Norske Leksikon. Hentet fra https://snl.no/samenes_historie
Gjerpe, K. 2018. From indigenous education to indigenisering mainstream education. Scandinavian journal of intercultural Theory and Practice. Vol 5, No. 1 – Samer som urfolk I skole og samfunn
Norgeshistorie.no Universitetet i Oslo (2018, 21. november) Språkinstruks for samiske og kvenske skolebarn. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/industrialisering-og -demokrati/K15_40_spr%C3%A5kinstruks_for_amiskebarn.html
Olsen, T. & Andreassen, B.O. 2018. «Urfolk» og «mangfold» i skolens læreplaner. Scandinavian journal of intercultural Theory and Practice. Vol 5, No. 1 – Samer som urfolk I skole og samfunn.
Pedersen, P. & Høgmo, A. (2012). Sápmi slår tilbake. Karasjok: ČálliidLágádus
Sametinget. (2017). Historikk. Hentet fra https://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Historikk
Universitetet i Oslo (2019, 8. mars) Internatskole i Karasjok. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/velferdsstat-og-ves tvending/K18_06_internatskole-for-samiske-barn.html
Utdanningsdirektoratet (2019) Læreplanverket. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
Zachariassen, K. (2012). Samiske nasjonale strategar. Karasjok: ČálliidLágádus
Øzerk, Kamil (2006): Tospråklig opplæring – utdanningspolitiske og pedagogiske perspektiver. Oplandske Bokforlag, 2006.
