Definisjoner
Metakognisjon kan beskrives som «å ha bevissthet om sine egne tankeprosesser» (Imsen, 2014, s. 129). Det innebærer at eleven kan utøve en viss grad av viljestyrt kontroll over egne tanker og over egen læringsprosess (Imsen, 2014, s. 131). Metakognitiv innsikt er ifølge Imsen en avgjørende forutsetning for at en kan foreta bevisste vurderinger og valg av hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring. Begrepet defineres også av pedagogene Gamlem & Rogne, som: «tenkning eller kunnskap om egne kognitive prosesser og resultater» . Videre utdypes det: «å reflektere, overvåke og justere kursen underveis i læringen er sentrale stikkord. Metakognisjon omfatter ulike kognitive prosesser, både kunnskap, erfaringer, å sette mål og å kunne aktivere strategier. Kunnskap kan handle om at elevene kjenner sine sterke og svake sider og vet hva de kan fra før» (Gamlem & Rogne, 2017, s. 10).
Hvis vi utvikler evnen til metakognisjon bidrar vi til å bedre tenkeevnen. Vi kan lære teknikker for å kunne sile hva som er viktig og mindre viktig, hva er veien til en løsning og hva som er en blindvei. Emnet har fått økt aktualitet fordi samfunnet er mer opptatt av effektivitet og kunnskapsproduksjon. Bevissthet om egne læringsprosesser øker med alderen. Gjennom bevisst valg av systemer for innhenting, bearbeiding og organisering av nytt stoff kan vi trene oss til å bedre arbeidsvaner slik at arbeidet går lettere. Det kalles læringsstrategier (Imsen, 2014, s. 130-131).
Kjennetegn
Det å ha kontroll og oversikt over sin egen læring er essensen i metakognisjon.
– Eksempel: Å tenke/snakke med seg selv og stille seg selv reflekterende spørsmål: »Hvordan fungerte denne strategien? Hvordan kan jeg endre strategi for å lære stoffet bedre?»
Tre metakognitive ferdigheter
Det går an å skille mellom tre metakognitive ferdigheter (Woolfolk, 2014):
2. Overvåke – Vurdering av egne læringsaktiviteter mens de pågår. Gir dette mening? Går det i riktig retning?
3. Evaluere – Evalueringen kan fokusere både på resultater og tanke- og læringsprosesser. Var denne strategien god eller bør jeg velge en annen tilnærming? Er oppgaven ferdig nå, eller trenger jeg å gjøre mer? Hvordan ble resultatet?
Ideen om metakognisjon antar at vi kan ha noen grad av kontroll over egne tanker og vår egen læringsprosess. Gjennom bevisste valg av strategier for innhenting, bearbeiding og organisering av nytt lærestoff, kan man forbedre sine egne læringsstrategier (Imsen, 2014, s. 131).
Se også
- Repetisjonsstrategier
- Elaboreringsstrategier
- Organiseringsstrategier
- Faglig oversiktskart i pedagogikk
Litteratur
Gamlem, S. M. & Rogne, W. M. (2017). Dybdelæring i skolen. Oslo: Pedlex.
Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Woolfolk, A. (2004). Pedagogisk psykologi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
(Bearbeidet fra prosjektgruppe 12,27)
